lørdag 20. august 2011

«Den rette for meg» av Jill Mansell


Utgitt av Cappelen Damm, 2011
Oversatt av Linda Marie Vikaune

Det er kvelden før Poppy skal gifte seg, og hun er på utdrikningslag med vennene sine. Så skjer det: Hun møter en ordentlig drømmemann – Tom, som gir uttrykk for at han har sett og fulgt med på bevegelsene hennes hele kvelden, og synes det er veldig ille at hun skal gifte seg.
Poppy blir besynderlig berørt av dette møtet. Tom ber henne komme til et bestemt sted innen et visst klokkeslett samme kveld – hvis hun vil. Hvis hun ikke kommer, vet han at hun er tapt for ham og vil gifte seg med forloveden, slik planen var.
Poppy kommer til stedet han ville møte henne, men ombestemmer seg og reiser hjem uten å ha snakket med ham. Men neste dag sier hun til forloveden at hun ikke kan gifte seg likevel. Foruroliget av følelsene møtet med Tom vekte i henne, kjenner hun at det blir helt feil å inngå ekteskap.
Poppy flykter fra folkesnakket i Bristol – får jobb og leilighet i London. En av grunnene til at hun velger London, er at hun vet at Tom bor der. Men hun vet ikke etternavnet hans eller nøyaktig hvor i store London han bor – kommer hun noen gang til å finne ham? Og om hun finner ham – er kjærlighet ved første blikk noe man kan stole på?

Dette er en søt, passe morsom og engasjerende feelgood/kjærlighetsroman – fin å drømme seg vekk med for noen timer. Innledningen av historien føltes noe klissete og usannsynlig, men etter hvert lever jeg meg inn i handlingen og engasjeres i Poppys videre skjebne.

Språket er greit nok, men jeg finner noen slurvefeil/hastverksfeil. En siste korrektur kunne rensket opp og gjorde leseopplevelsen enda mer avslappende for en kritisk leser.

Oversetteren kunne søkt mer variasjon i språket, unngått uttrykk som
s. 174: ”ut til utgangen”, s 182: ”tre meter høyt tre”.
Flere eksempler på at samme ord brukes flere ganger tett på hverandre:
S 144-45: «Den var et par størrelser for stor, men fasongen gjorde at det ikke spilte noen stor rolle.»
S 456: «Svigermorens uttrykk ble mildere. Daniel var selve hennes livs lys.
”Ikke noe problem i det hele tatt. Han sluknet som et lys.”»

Jeg stusser over noen preposisjoner som er valgt:
S 18: «Om tolv timer var det meningen hun skulle skride nedover kirkegulvet i St. Mary’s på farens arm
”Ved farens arm” vel? Hun er riktignok liten og søt, men ikke liten.
S 166: «Claudia var fremdeles der, og hun kunne tilsynelatende ikke bestemme seg for et par rokokkolysestaker og en blå og hvit Florianware-vase.»
Her skulle det vært brukt ”eller”, men da mangler det noe i setningen. Jeg mener det burde stått: ”… hun kunne tilsynelatende ikke bestemme seg for om hun skulle velge et par rokokkolysestaker eller en blå og hvit Florianware-vase.”
S 178: «Heldigvis var han lidenskapelig opptatt av hagebøker, så han var enkel å kjøpe gaver for
Meningen blir feil ved bruk av preposisjonen ”for” – det virker som om Poppy skulle kjøpe gaver på vegne av faren, ikke til ham, slik det handler om her.
S 375: «Claudias mage rumlet av sult, så hun gransket innholdet av kjøleskapet.»
Det er vanligere å skrive ”innholdet i kjøleskapet”, eventuelt omskrive til ”kjøleskapets innhold.”

En annen feil som går igjen er at man har ”slukt” ord – for meg er dette tegn på hastverk eller slurv. Her og der mangler noen småord, eller man har fått inn en trykkfeil, eller ord er stokket om.
To eksempel:
S 278: «”Du mener du ikke.”»
Her skulle det stått: ”Det mener du ikke.”
S 325: «Eller, som Poppy så skarpt hadde sagt det; hvis de hadde hatt stort lavere IQ, ville trengt de jevnlig vanning.»
Her skulle det stått: ”… ville de ha trengt jevnlig vanning.”

Enkelte ord og uttrykk virker litt hastig/tankeløst brukt – har man egentlig tenkt over/brydd seg om hva man har skrevet?
Som s 9: «”Jeg har deg,” sa en mannlig stemme
Jeg synes ”mandig” eller ”mannestemme” eventuelt ”mørk mannestemme” hadde passet bedre.
S 29: «Allerede som barn, da hun leste uendelige Enid Blyton-bøker…»
Bøkene til Enid Blyton pleier ikke å være så tykke at man kan kalle dem uendelige, men seriene hennes, kanskje?
S 58: «Seks uker senere, da sommeren gikk mot slutten, vannet Alex Fitzpatricks kone en hengende blomsterkurv da hun falt ned fra gardintrappen og brakk benet på tre steder
Stigbøyle - bildet hentet fra hest.no
Det er pirk, men det var vel ikke en blomsterkurv hun skulle vanne? Det var blomstene i kurven som trengte stell.
S 124: «”Hvis jeg ikke hadde vært på sykehuset med bena i stigbøylene, hadde jeg kommet som et skudd.”»
Med uttrykket over menes det at hun har vært på sykehuset og født et barn. Å kalle bøylene man legger beina i ved gynekologiske undersøkelser eller fødsler for ”stigbøyler” – det gir et absurd bilde.

Selv om jeg finner ting å pirke på, så likte jeg boka. Jeg kan avslutte med et morsomt sitat – for det er en del å småhumre og le av her:
s. 74:
«Poppy gikk opp for å få seg et par timers søvn. Hun skulle ha butikken alene i morgen mens Jake dro rundt på de forskjellige auksjonene. Etter den gangen hun hadde viftet bort en veps med et sammenrullet program og blitt den nye eieren av et tjuefots spisebord fullt av trebukk, hadde ikke Jake latt henne komme i nærheten av en auksjon.»



4 kommentarer:

  1. Herlig smakebit, Randi. Jeg har ikke lest noe av Jill Mansell selv, men jeg har en bok av henne her i bokhyllen. Den sparer jeg til en regntung dag.

    Det ser ut til at det var nok av slurvefeil i boken. Jeg tar meg i å tenke at det kanskje kan skje om oversetteren rett og slett ikke er så veldig interessert i det som står mellom permene. At det da er litt hastverksarbeid.

    SvarSlett
  2. Hei Mari!
    Ja, hvorfor er det såpass mye slurv? Min teori går på at forlaget ikke tar det så nøye, når det "bare" er lett underholdningslitteratur det dreier seg om. Kanskje de tenker at de som leser slikt, ikke bryr seg om språket, bare handlingen er bra? Eller kanskje det haster med å få boka ut? Jeg vet ikke - er det noen andre som vet?
    For øvrig var dette mitt første møte med Jill Mansell, og det kan godt hende jeg leser mer av henne - synes det var et hyggelig bekjentskap :-)

    SvarSlett
  3. Jeg har etter å ha fulgt med på din blogg blitt veldig oppmerksom på mine egne tendenser til gjentagelse i eget manus.
    Nå har jeg sittet ca en mnd og lett etter slike ting og jeg tror jeg har kommet unna de værste feilene, men det gjennstår jo å se om noen vil utgi dette da.
    Takk for fin og god blogg til rettledning for meg og flere til.
    http://livetsveg.blogspot.com/

    SvarSlett
  4. Hei Vidar! Takk for veldig hyggelig kommentar!
    Ved å se hva jeg pirker på i andres bøker, finner du tendenser/mangler i eget manus - det er veldig bra jobbet!
    Lykke til videre i prosessen!

    SvarSlett