fredag 1. juli 2011

«Mini-shopoholiker» av Sophie Kinsella

Utgitt av Gyldendal 2011
Oversatt av Hilde Rød-Larsen

Dette er den sjette romanen om shopoholikeren Becky Bloomwood, nå med etternavnet Brandon – hun og Luke har vært gift noen år, og de har ei datter, Minnie, som er blitt to år. Becky får servert noen små stikk herfra og derfra om datterens oppførsel, og hun begynner å bli redd at det kanskje er noe i det folk sier, nemlig at Minnie er bortskjemt. Stadig skriker hun ”miiiiin” og tviholder på ting hun kommer over og som hun vil beholde. Hun spruter ketsjup på klærne til folk og maler vegger med det hun tilfeldig kommer over. Becky vingler mellom ønsket om å kontakte ekspertise og få hjelp til å hanskes med Minnie, og behovet for å bortforklare det hele med at det er normalt og ikke noe å bry seg om. Luke har hendene fulle med bankkrisen som farer over landet. Den samme krisen får Becky til å love Luke at hun skal bruke alt hun har av klær i skapet hjemme minst en gang, før hun shopper noe nytt. Og hun har bestemt seg for å overraske Luke med et selskap på fødselsdagen hans. Det skal bli en kjempefest, men den må ikke koste for mye…

Jeg har lest alle shopoholiker-bøkene og kost meg med dem. Årets bok er ikke den beste jeg har lest, men den fungerer helt greit som lett underholdning.

Det kan synes som om den aller siste korrekturen har gått litt fort, da jeg finner en del små skjønnhetsfeil, som at ”Suze” har blitt ”Size”, ”Luke” har blitt ”Lukke”, ”henslengt” er blitt ”hengslengt”, og hvorfor i all verden har man konsekvent skrevet ”fusion”? På norsk heter det ”fusjon”, gjør det ikke det, da?
Ordet ”replisere” er brukt minst 14 ganger i løpet av romanen, og det synes jeg er for mye. Her skulle man søkt variasjon, og gjerne kunne man brukt verbet ”svare”. Veldig normalt og kanskje litt kjedelig ord, men ikke noe man henger seg opp i, i alle fall.

Konsekvent er sitattegnet » satt før komma, der det vanlige er å sette det bak. Eksempel s. 168: ”«Absolutt», svarer jeg uten å blunke.”

Flere steder i romanen er det brukt ”òg” i stedet for ”også”. Eksempel s 51: «… de har et hus i Chelsea òg.» Det er vel ikke noe direkte galt i å bruke ”òg”, men for meg blir det igjen en ting jeg henger meg opp i. Hva er feil med ”også”?

På s 277 nevnes ”paparazzier”. I entall heter disse fotografene ”paparazzo”, i flertall ”paparazzi”, uten –er til slutt.

Til slutt et artig sitat fra s 341, som klart viser Beckys holdning til shopping:
«Jeg mener det, shopping er utrolig mye bedre enn å gå til psykolog. Det koster det samme, og så sitter man alltid igjen med en kjole.»

3 kommentarer:

  1. Hei!
    Jeg har ikke lest denne boken selv, men har lest flere andre av Sophie Kinsella. Gleder meg til å lese denne også!

    Vil også si at du har en flott blogg og jeg har lagt deg til i mine favoritter :)

    God sommer!

    SvarSlett
  2. Fikk med meg denne boka på ferie, og prøvde å få den til å vare i 2 uker, men nå etter bare 5 dager er jeg ferdig. :D
    Enig i at det ikke er den beste, men god underholdning likevel. Det var veldig mange referanser til historier og personer i tidligere bøker, så nå har det vel blitt så mange i serien om Becky at man ikke kan unngå å starte med bok nr 1 for å henge med. Synes forfatteren legger opp til enda en oppfølger - noe som gleder meg stort. :)

    SvarSlett
  3. Hei leserommet - takk for ros og god sommer til deg også!

    Iselin, jeg greier nesten aldri å få gode bøker til å vare lenge - da må jeg jo legge dem fra meg og ta lange pauser, og det har jeg ikke lyst til! :-)

    SvarSlett