tirsdag 7. juni 2011

«Under de dype skyggene av løvtunge trær» av Kari Fredrikke Brænne

Utgitt av Aschehoug, 2010

Det var Bokelskerinnen som gjorde meg oppmerksom på denne med sitt blogginnlegg fra april 2011.

Ei forfallen hytte gjemt et sted i Hedmarksskogen er fellesnevner for de tre historiene i boka som etter hvert flettes sammen til én.
85 år gamle Evelyn har bedt sønnen komme hjem fra USA. Han sa han skulle komme, da gjør han nok det. Hun handler inn, lager i stand mat, dekker bord, tar på seg bunad – for dette er en stor begivenhet. Og så setter hun seg til å vente.
Wilhelm – Evelyns sønn – dro til USA for å flykte og glemme. Hvorfor skulle han ønske å reise tilbake til Norge? For å se igjen mora en siste gang? Han kommer, men motivene hans for å komme tilbake er neppe de Evelyn har ønsket.
Skuespilleren Robert har vokst opp i Sverige, nå bor og jobber han i Oslo. Etter en teaterforestilling kommer en gammel dame til ham med et brev. Han har aldri sett kvinnen før, men hun hevder at hun kjenner ham. I brevet hun gir ham ligger et kart og en nøkkel. Da sønnen Lukas etterpå får se hva Robert har fått, vil han straks ut på skattejakt. Robert er tynget av dårlig samvittighet fordi han drikker for mye, ignorerer sønnen og har sneket seg unna med ”en annen dag”, ”kanskje i morgen” litt for mange ganger. Han lar seg derfor overtale til å reise til stedet kartet viser. Hytta de kommer til i skogen begeistrer sønnen, men skremmer Robert. Hvorfor?

Dette er en meget spennende roman, finurlig bygd opp, slik at historien avdekkes litt etter litt. Jeg gjettet forholdsvis tidlig hvordan skjebnene i romanen henger sammen, men det gjør ingenting – det er spennende likevel.

Språket er godt, lett og variert – kanskje litt omstendelig av og til, slik at jeg i de mest handlingsmettede scenen kjenner at jeg vil skumme for å komme videre, fortere enn teksten tillater om jeg leser hvert eneste ord.

Litt småpirk:
S 115 får Evelyn en bukett med ”ranukler”, skriver forfatteren. Det riktige skal være ”ranunkler”.

S 122 nevnes ”vannvittige ideer” og s 240: ”Den vannvittige fortsatte…” ”Vannvittig” skal skrives med en n, altså slik: ”vanvittig”.

S 143: «Aslaug glor på kaken. Du vil vel helst gofle den i deg, tenker Evelyn.» Ordet ”gofle” er kanskje dialekt? Jeg skjønner fint hva det betyr, men det finnes rikelig av synonymer her fra ordboka, for eksempel: gomle, mumse, gafle, glefse, sluke, slafse.

S 228: «Luke sitter i det lille romfartøyet, speedraiseren.» Jeg antar at ”speedraiser” er norskifisert engelsk av ”speedracer”?
S 270: «Kan det være alienser?»
”Aliens” er flertall av ”Alien” – derfor blir det smør på flesk med –er til slutt.
Begge disse eksemplene kommer fra Lukas fantasier, så det er ikke rart om engelsken halter, likevel synes jeg man kunne skrevet ordene riktig.

Til slutt noen ord om bokas tittel:
Da jeg første gangen så tittelen, tenkte jeg på en setning i den nydelige sangen «Vi skal ikkje sova bort sumarnatta» av Aslaug L. Lygre – tonesatt av Geirr Tveitt. Der heter det:
«Då skal vi vandra isaman ute
under dei lauvtunge tre.»
Er tittelen så omstendelig fordi det er viktig å understreke at skogen lager skygge – dyp skygge? Nei, forresten – det holdt jo ikke med ”skygge” heller – det måtte være ”skyggene”! Det er som det må bli så mørkt det bare kan. Skummelt mørkt.
Men pleier man å si ”under skyggene”? Sier man ikke ”i skyggen(e)”?
Jeg synes ikke tittelen fungerer særlig godt som den står. Hvis man holdt seg til å si noe om løvtunge trær eller tett skog, kunne man kanskje overlatt til leseren å forestille seg hvordan lysforholdene og stemningen oppleves i den mørke skogen? Hva med ”Under løvtunge trær”, eller ”I skogens dyp”?

Små innvendinger man ikke bør henge seg opp i – for dette er ei veldig fin bok!

2 kommentarer:

  1. Ja, ser at vi begge har hengt oss opp i tittelen på boka. Men ellers er romanen et solid verk, synes jeg :) ...og spennende at vi leste boka omtrent på samme tid :)

    SvarSlett
  2. Ja, boka er absolutt bra. Hvor mye en bra eller dårlig tittel betyr kan sikkert diskuteres - og hva som er bra eller dårlig er det vel også delte meninger om.
    At boka får positive omtaler i aviser og på blogger teller forhåpentligvis mer? :-)

    SvarSlett