fredag 17. juni 2011

«MGP» av Magne Hovden

Forfatteren ga ut «Sameland» i fjor. Da jeg leste den fikk jeg mersmak, og jeg var spent på hva jeg ville synes om årets bok. Dessverre ble jeg skuffet – jeg synes ikke forfatteren har utviklet seg noe videre, og denne boka stiller jeg meg ganske likegyldig til.

Stavros Grindheim planlegger å gjøre comeback som popstjerne, og sammen med flere andre musikere av samme – litt utgåtte – kaliber bestemmer han seg for å melde seg på MGP og vinne hele greia. De starter bandet «The Vikings» - sammen med gospelkoristen Irene, som har en helt guddommelig sangstemme. Kan de ha en sjanse til å vinne, eller hva?

En av de største innvendingene jeg har mot romanen, er at den ikke finnes spennende. Den er forutsigbar fra start til mål – forutsigbare karakterer, forutsigbar story, forutsigbar humor. Historien føles dessverre uoriginal og parodisk på en uengasjert måte, og handlingskurven er som en rett strek. Personene er endimensjonale og lite troverdige. Det kan fungere helt greit i en type roman som dette, men litt mer arbeid lagt i utføringen måtte man allikevel kunnet forvente.
Forfatteren har med en del virkelige gjestekarakterer i boka, som Per Sundnes og Hanne Krogh. Det pussige er at når disse har ordet, er det bare navnet jeg kjenner dem igjen på – jeg har på følelsen at slik ville de slett ikke ha ordlagt seg i virkeligheten.
I det hele tatt synes jeg det er en rekke stive, lite livfulle dialoger i løpet av boka. Det hjelper ikke at det strøs i krydder, i form av vulgariteter, som s 41: «Glem fele. Rybak har runket fela så mye de siste to årene at ingen kan bruke fele i noe som helst på lang, lang tid

Humor kan være vrient. Og smaken når det gjelder humor kan være veldig forskjellig. Derfor tror jeg nok at det finnes lesere som vil gapskratte, humre og kose seg med denne boka, men for meg falt den dessverre ikke i smak.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar