mandag 6. juni 2011

«De udødelige» av Ketil Bjørnstad

Utgitt av Aschehoug, 2011

Thomas Brenner, allmennlege, 58 år, er gift med Elisabeth, som er to år eldre. Thomas har begynt å merke at hjertet hans slår urytmisk, og han har kjent at Elisabeth har en kul i det ene brystet. Begge har gamle foreldre – Thomas’ mor skal faktisk flytte på sykehjem, og siden faren ikke skal være med, vil de bli skilt fra hverandre.
Thomas og Elisabeth har to døtre. Begge så sørgelig uselvstendige enda – hva skal det bli av dem?
Brenner har et hav av bekymringer å svømme rundt i – det vil ingen ende ta. Han synes selv at han burde vært tilfreds og hatt det godt i livet nå, men det er så mange rundt ham som krever ham. Han reflekterer en hel del over livet og døden. Alle mennesker vet at de skal dø, men forholder seg som om de skal leve evig. I alderdommen venter sykdom, svekkelse og tap, noe folk flest ikke virker klare for. De vil leve lenge, men er ikke klar for det alderdommen bringer med seg av fysiske og mentale nedturer.

Boka er språklig lett, men temaet er tungt og dystert, synes jeg. Det er mye å tenke over og mange vil sikkert kjenne seg igjen i problemstillingene, og strengt tatt har vi ikke vondt av å tenke på alderdom og død.
Leseopplevelsen var for meg helt grei – særlig liker jeg stedene der gretten, gammel gubbe-tonen tas helt ut til det parodiske, da er det bare å gi seg over og le! – men romanen hører ikke blant det ypperste Bjørnstad har laget. En del av Brenners tankespinn blir langdrygt og seigt. På mange måter passer de lange passasjene med tanker og grubling rundt de dystre temaene, men for meg ble det litt mye av og til.

Jeg fant også noen småfeil og slurv i teksten, noe som skjemmer helthetsinntrykket.

S 15: «… hverken Annika eller Line fikk orden på livet sitt…» ”Å få orden på livet sitt” er et uttrykk, men jeg tror likevel det er riktigere å skrive: ”… hverken Annika eller Line fikk orden på livene sine…”

S 44: «… satt og pratet i det uendelige om parkett som måtte rives opp, vinduer som hadde eksplodert.» Jeg tror kanskje forfatteren har ment ”vinduer som hadde punktert”?

S 57: «Tårene sto i datterens ansikt.» Hva med ”Tårene sto i datterens øyne.”?

S 59: «Det hendte han tenkte at det måtte være noe galt med dem, både han og Elisabeth…» Her skal det vel stå: ”Det hendte han tenkte at det måtte være noe galt med dem, både ham og Elisabeth…”

S 75: «Ja, en følelse av alvor, tenkte Thomas Brenner, mens han plutselig hadde en kvinne i hver sin arm.» Her skulle det stått: ” … en kvinne i hver arm.”

S 84: «Da de tidligere om årene dro avgårde til fjerntliggende strøk eller fornyet møbelparken, trodde de begge at det aldrende ekteparet hadde råd til det.» Her skulle det vært brukt fortid av fortid: ”Da de tidligere om årene hadde dratt avgårde til fjerntliggende strøk eller fornyet møbelparken, hadde de begge trodd at det aldrende ekteparet hadde hatt råd til det.”

S 178: «Han var jo oppdratt høflig.» Bedre med: ”Han var jo oppdratt til å være høflig.”

S 195: «Og de var langt fra alene om å ha vannskjøttet barnet sitt.» ”Vannskjøttet” skrives med en n, slik: ”vanskjøttet”.

Noen få setninger i boka er lange og tunge, med mange komma og innskutte setninger. Eks s. 15: «Med hjerteflimmeret på toppen var han derfor ikke så mottagelig for den unge morens plager som han burde vært, utfra hans faglige målsetning, han som alltid hadde følt allmennmedisinen som et kall, men som nå, etter den nye fastlege-ordningen, var blitt så mye av et stress, den også, og, for mange av hans kolleger, en mulighet til å tjene raske penger, altså en tingliggjøring av legeyrket, samtidig som de strømlinjeformede privatklinikkene poppet opp overalt, og de store medisinfirmaene, med Viagra-produsenten i spissen, fristet med utflukter og åpenbare, nærmest skamløse bestikkelser.»

Alt i alt ei grei bok, altså. Er du Bjørnstad-fan bør du absolutt få den med deg.

2 kommentarer:

  1. Ja, helt enig, ei fin bok men ikke hans beste. Kunne bli litt langdryg. Så er jeg imponert over språk-kunnskapene dine, det er sjeldent jeg legger merke til så mange feil i teksten. :)

    SvarSlett
  2. Takk for den om språkkunnskapene - det er vel en yrkesskade... Og ikke er jeg så skråsikker bestandig på at ting er direkte feil, bare så det er sagt. ;-)

    SvarSlett