onsdag 20. april 2011

«Theodore Boone : advokatspire» av John Grisham

Utgitt av Cappelen Damm 2011

John Grisham er for mange av oss kjent som forfatter av spenningslitteratur for voksne, og her kommer han med en spenningsroman for unge lesere.

Theo er sønn av to advokater, vanker mye på foreldrenes kontorer og i retten, har venner og kjenninger begge steder. Han synes jus er spennende, og drømmen er å bli advokat når han blir voksen. Allerede nå gir han juridiske råd til andre elever på skolen, og til og med læreren kommer for å be ham om hjelp! 
Hans store forbilde er en dommer ved navn Gantry. På s 251 står det: «Der og da tenkte Theo at han selv gjerne ville bli en stor dommer, akkurat som forbildet oppe ved dommerbordet. En dommer som kunne loven ut og inn og trodde på rettferdighet, men som viktigst av alt var i stand til å treffe en vanskelig avgjørelse.»
I byen hvor Theo bor starter en stor og spennende rettssak – en mann står tiltalt for å ha myrdet kona. Mange mener mannen er skyldig, men aktoratet ser ikke ut til å ha noen beviser som holder. Gjennom en venn får Theo kjennskap til at det finnes et vitne som har sett den dreptes ektemann på drapsstedet, nettopp på tidspunktet kvinnen ble drept, men vitnet oppholder seg ulovlig i landet, og tør ikke stå fram. Theo kjenner til at hvis ektemannen blir frikjent i rettssaken som er i gang, kan det ikke reises ny sak mot ham – og en skyldig mann vil gå fri. Hva skal han gjøre?

I starten av boka finner jeg Theo vel snusfornuftig og prektig, og den tørre, forklarende stilen får meg til å tro at forfatteren mest av alt har ønsket å belære unge mennesker om betydningen av lov og rett, og vise hvordan rettssystemet fungerer i USA. Eller kanskje han ønsker å rekruttere unge håpefulle til jusstudiene?
Forfatteren bruker kanskje litt for mye plass i starten av boka til omstendelig å presentere Theo, familien, vennene og vanene hans. Men etter ca 60 sider begynner det å bli et bedre driv, boka får tilført en dose spenning som holder helt til slutt. Alt i alt syntes jeg dette var godt lesestoff, og det er ingen grunn til å se svart på at det vil komme flere bøker om Theo.

S 47 får man et inntrykk av at likestillingen ikke er nådd helt fram til Grisham og hans romanfigurer:
«Når de spiste hjemme – noe som ikke skjedde så ofte, ettersom moren hans ikke likte å lage mat – spiste de klokken sju.» Selv om vi senere i boka opplever at faren står ved komfyren, og forstår at forklaringen på at de så sjelden spiser hjemme kan være at verken den ene eller den andre er særlig glade i å lage mat, savner jeg at 13-årige Theo kunne vært et forbilde for den oppvoksende slekt, og skranglet sammen et måltid i ny og ne.

Språklig er det lite å bemerke i boka, men jeg finner av og til manglende fortid av fortid.
Eks s 63: «Men med tanke på hennes unge alder, gode helsetilstand og det at hun ikke hadde noen fortid som narkotikamisbruker, fattet de snart mistanke
Det riktige skulle vært: «… hadde de snart fattet mistanke.»

To bilder jeg ikke synes fungerte særlig godt:
S 67: «Følelsen av skyld hang tyngre i salen
Her menes det vel snarere at man i salen tydelig kan fornemme tilhørernes mistenksomhet rettet mot ektemannen.

S 133: «Øynene hans boret hull i Theos
Det er vel strengt tatt bare noe som føles slik, og jeg vil tro at det er blikket som føles ubehagelig, ikke øynene i seg selv. Hva med: "Det føltes som om blikket hans boret hull i Theos øyne."

Boka inneholder en del dialoger som kunne fungert bedre om enkelte innholdsfattige, kjedelige replikker var blitt fjernet.
Eks s. 52: «”Jeg skjønner,” sa Theo. ”Da er det nok best at dere passer godt på.”
”Vi har alt under kontroll.”
”Da ses vi i morgen.”
”Har du tenkt å komme?”
”Absolutt.”

Eller s. 97: «”Jeg finner deg i storefri,” sa Theo
”Fint. Takk.”
”Bare hyggelig.”»

Og en feil, helt til slutt:
S 121: «Theo hadde skrevet ut et fargekart over Creek-banen fra Google Earth…»
Et fargekart er et kart over farger, så det riktige skal nok være: «… skrevet ut et kart i farger over Creek-banen…»

Cappelen Damm skriver på hjemmesiden at de har 13-15-åringer som målgruppe for boka. Jeg tror kanskje at boka passer bedre for de litt yngre, la oss si fra 11 til 13 år.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar