mandag 25. april 2011

«En rekke avbrutte forsøk» av Selma Lønning Aarø

Utgitt av Cappelen 2007

Av samme forfatter har jeg tidligere lest «Vill ni åka mera?» og «Venstre hånd over høyre skulder.» Den første husker jeg ikke så godt nå – kan ikke si stort mer enn at jeg syntes det var ei fin bok, mens «Venstre hånd over høyre skulder» er en meget bra bok, velskrevet og med en fiffig komposisjon.

«En rekke avbrutte forsøk» er en selvbiografisk roman. Forfatteren skriver om seg selv i prologen:
«Hun erkjente at hun levde i en tid der virkeligheten satte dagsorden og at dersom noe ikke er sant blir det sjelden godt påkommet.»
Hun bestemmer seg følgelig for å skrive om sitt eget liv, i stedet for å finne på en historie om (godt) påkomne personer og skjebner. Foreldre, søsken og ektemann får lese det hun skriver, og de kommer med sine innvendinger.
Romanen veksler mellom kapitler der vi får lese det forfatteren skriver om livet sitt, og kapitler der historien hennes diskuteres av de andre impliserte. Ikke uventet er det mor som har flest innvendinger:
S 40: «- Jeg forstår bare ikke at du vil deg selv så vondt, sier forfatterens mor.
- Hva mener du?
- Hvis du virkelig oppførte deg på den måten, burde du holde det for deg selv. Du vil vel ikke at folk skal få greie på noe slikt?»

Romanen – alle de avbrutte forsøkene på å skrive om livet sitt – blir til en diskusjon om litteratur. Er romaner mer verdt/viktigere om de baserer seg på sanne personer og historier? Enkelte vil nok hevde det er mer interessant å lese noe som er sant, enn noe som kunne vært sant. Personlig synes jeg historier som er godt påkommet kan være vel så interessant lesestoff, men det gjør heller ingenting at denne romanen baserer seg på forfatterens eget liv og opplevelser. Dette var en fornøyelig, behagelig og lett roman. Den gjorde meg i godt humør – den er så lett skrevet, og humoristiske episoder kommer tett.

Når det gjelder språket har jeg svært lite å bemerke. Språket er så godt at du bare kan slappe av og gi deg hen. Og hva mer: Boka er kort, bare 185 sider. Kapitlene er også korte, og det er mye luft rundt teksten – så dette er en veldig lettlest bok.

2 kommentarer:

  1. Denne boka likte jeg også veldig godt! Herlig humor! Forresten syntes jeg at "Vill ni åka mera" var en kjempefin bok! Jeg "leste" den imidlertid som lydbok, og det var veldig vellykket!

    SvarSlett
  2. Takk for hyggelig kommentar, Rose-Marie!
    Jeg husker også at jeg likte "Vill ni åka mera", men det er så lenge siden jeg leste den, så det er dessverre alt jeg husker... Jeg hadde ikke begynt å blogge den gangen. Det er det fine med å blogge om bøkene man leser - da husker man litt mer av hver enkelt! :-)

    SvarSlett