søndag 6. mars 2011

«Nattmannen» av Jørn Lier Horst

Utgitt av Gyldendal, 2009

Dette er den femte romanen fra Horst med politimannen William Wisting som hovedperson. Boka åpner med et fryktelig likfunn – hodet til ei ung jente er satt opp på stake midt på Larvik torg. Politiet begynner snart å spekulere i om drapet kan være rasistisk motivert, da ansiktstrekkene på liket er asiatiske, men saken skal vise seg å ha flere sider.

Denne kriminalromanen har en tradisjonell og ryddig oppbygging, og er ført i et nøkternt, rent språk som kler historien. Skjønt jeg kanskje må diskutere litt med meg selv rundt akkurat dette: Enkelte scener, for eksempel funnet av dette avkappede hodet, er så fæle at det nøkterne språket på en måte kan oppleves som noe følelsesløst. Det kan virke litt flatt og uengasjert, kanskje. Men her er jeg som sagt litt uenig med meg selv. Å fortelle fæle ting i et nøkternt språk, kan også medføre at enkelhetene i historien gjør et enda sterkere inntrykk.
Parallelt med at Wisting og politiet arbeider med saken, arbeider Wistings datter, Line, med den samme saken for VG, som journalist. Konfliktene som oppstår der journalistene vil være tidligst ute med oppslagene, og politiet må holde kortene tett inn til brystet for ikke å ødelegge egen etterforskning, og der enkelte PR-kåte politimenn snakker mer enn de kanskje burde, fører et ekstra spenningsmoment inn i romanen. Det er også interessant hvordan vi i denne historien får oppleve at politiet kan komme til å avvise personer som kommer for å fortelle hva de vet, mens journalistene viser større interesse og teft for hvor den viktige informasjon kan finnes.

En interessant påstand om kvinnebryster på s 248: «Han så brystene hennes i silhuett mot det svake lyset fra vinduet. De var store og faste, slik de bare var hos en kvinne som ikke hadde båret fram egne barn.» Jeg antar at forfatteren har gjort grundig research for å kunne fastslå at dette virkelig stemmer? Selv ville jeg tro at aldring og tyngdekraft gjorde sitt for å få puppene til å sige, enten man har født barn eller ikke.

En helt grei kriminalroman dette – jeg antar at lesere som foretrekker tradisjonelle kriminalromaner vil like den veldig godt. For min del mangler det litt på at jeg virkelig lot meg begeistre. Kanskje romanen er litt for godt planlagt og flinkt skrevet? Jeg tror forfatteren kunne vunnet på å slå seg litt mer løs – legge på mer farge og engasjement i de bærende scenene, bruke og vise mer følelser, og kanskje noe intuisjon i hvordan historien løper og utvikler seg.

3 kommentarer:

  1. Denne kjøpte jeg på mammutsalget, men jeg vet ikke helt når jeg skal lese den. Liker jo generelt krim veldig godt, så det blir spennende å se om det gjelder denne også. Har aldri lest noe av denne forfatteren før.

    SvarSlett
  2. Hei Anita, og takk for kommentar!
    Når du skriver at du generelt liker krim veldig godt, så er jeg nesten overbevist om at du vil like denne.
    Jeg har lest et par bøker av Horst før, og mitt inntrykk er at han skriver "rent" og godt, og om ting han har inngående kunnskap om.

    SvarSlett
  3. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett