torsdag 24. mars 2011

«Millennium, Stieg og jeg» av Eva Gabrielsson og Marie Francoise Colombani

Utgitt av Aschehoug, 2010.

Eva Gabrielsson var Stieg Larssons samboer, og som mange sikkert har fått med seg har det vært arvestrid mellom henne og Stieg Larssons familie. Siden hun og Stieg ikke var gift eller hadde felles barn, tilfalt hele arven familien hans. Til og med halvparten av leiligheten hun bodde i sammen med Stieg, ble familiens eiendom. Etter flere år i pinefull usikkerhet – da hun nærmest bodde halvt nedpakket, klar til å flytte ut – fikk hun beskjed om at hele leiligheten var hennes – hun fikk da Stiegs halvpart av familien hans.
Hadde bare Stieg og Eva giftet seg... Eva forteller at de hadde ment å gifte seg, ofte snakket om det. Men i mange år var det frykt for angrep fra det høyreekstremistiske miljøet som gjorde at de ikke inngikk ekteskap; siden det da ville blitt offentliggjort at de to bodde på samme adresse.

I boka forteller Eva hvilket tap det var å miste sin kjære – hun og Stieg var samboere og samarbeidspartnere i 30 år – og det på en slik brå og brutal måte. Hun forteller også hvordan det kjennes å ha mistet Stiegs ettermæle. ”Millennium-Stieg” var ikke den Stieg hun kjente. Folk – som ikke hører til Stiegs venner så vidt hun vet – har gitt intervjuer og beskrevet Stieg Larsson slik at hun ikke kan kjenne ham igjen. Det har Eva opplevd som uutholdelig vondt.
Hun har også måttet sitte på sidelinjen og se hvordan Stiegs familie har sittet med rettighetene til Millennium, og gjort valg hun vet at Stieg ikke ville likt. Det har også vært fryktelig.
Og rettferdighetssansen hun vet at Stieg var i besittelse av, og kjærligheten han nærte for henne – han hadde ikke villet at hun skulle bli behandlet slik, uten respekt, uten velvilje eller omsorg. Jeg kan bare forestille meg hvordan det må ha føltes for henne. Og alt dette på toppen av sorgen og savnet etter den kjære livsledsageren.

Dette er en opprørende og trist bok – jeg måtte gråte noen ganger underveis. Boka handler nettopp om det tittelen sier – Millennium-trilogien som gjorde Stieg Larsson verdensberømt, Stieg Larsson selv og samboeren. Eva forklarer hvordan Millennium ble til, og hun sier at hun var delaktig i prosessen – med å finne lokasjoner og med å lese, støtte og foreslå endringer. På s 197-198 står det: «Stieg skrev 2000 sider på to år, nesten uten notater, uten å lete frem annet enn små detaljer, og uten å foreta undersøkelser. Hvordan var det mulig? Forklaringen er enkel: Det er våre respektive liv og våre 32 år side om side som danner grunnlaget for opplysningene i disse bøkene. De er fruktene av Stiegs erfaringer og opplevelser, men også av mine. Av hans barndom, men også av min. Av våre kamper, vårt engasjement, våre reiser, våre lidenskaper, våre engstelser… Disse bøkene er puslespill bygget over våre liv. Det er derfor jeg ikke kan presisere nøyaktig hva i Millennium som kommer fra Stieg og hva som kommer fra meg.»
Et øyeblikk trodde jeg hun ville hevde at hun er en form for medforfatter av verket, men jeg tror heller hun argumenterer for hvem som eventuelt står nærmest til å skulle fullføre Millenniums fjerde bind, om det skulle bli tale om å utgi det. I følge Eva finnes det et påbegynt manus på ca 200 s, som ligger på en datamaskin som tilhører Expo – tidsskriftet Stieg Larsson grunnla og var sjefredaktør for.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar