fredag 25. februar 2011

«Tre ønsker» av Liane Moriarty

Denne feelgood-romanen er utgitt av Gyldendal i serien Litterære drops.

Boka handler om trillingene Cat, Lyn og Gemma Kettle, deres foreldre og utvalgte. Boka tar opp tema som utroskap, dominerende/psykopatiske menn som ødelegger partnernes selvtillit, uønsket graviditet og uønsket barnløshet, samt hvordan det kan oppleves å være trilling.

Boka var ingen stor leseopplevelse for meg. Enkelte partier engasjerte, mens andre deler av boka kjedet meg, og jeg skumleste for å komme meg videre til neste engasjerende bit. Jeg tror boka kunne blitt bedre med en strammere oppbygging, større fokus på de bærende historiene og mindre utenomsnakk. Komposisjonen kunne også vært annerledes, enklere og bedre. Boka starter med at en pinlig og vond scene mellom trillingene utspiller seg på en restaurant, der de har møtt opp for å feire sin felles bursdag. Så hopper forfatteren tilbake i tid, for å begynne med begynnelsen, slik at vi skal få vite bakgrunnen for at denne scenen utspant seg. Men ikke nok med det – som det heter i reklamen – det hoppes andre ganger enda lenger bakover i tiden, til trillingenes barndom, og endog til scener som utspant seg før de ble født. Alt dette uten at det i teksten skilles mellom fortid og fortid av fortid, slik at man av og til kan ha vanskeligheter med å henge med på hvor man befinner seg i tiden/historien. Fortellerstilen og komposisjonen er rotete. Av og til kommer helt korte kapitler – da er teksten satt med kursiv – der vi forstår at enkelte personer (hvem – det står for det meste ikke, og de har ikke betydning for historien, så vi trenger ikke bry oss) forteller om møter med trillingene, som har gjort inntrykk. Disse kapitlene er helt unødvendige, egentlig ødeleggende for konsentrasjonen, synes jeg. Det er godt de er satt med kursiv, så skjønner jeg hvilke sider jeg bare kan bla forbi, uten å gå glipp av verdifull informasjon.
Spenningen går helt ut at boka for min del, etter en bestemt fødsel har funnet sted. Derfra og ut er det bare kjedelige oppsummeringer. Alt i alt kunne boka sluttet før, deler kunne vært utelatt, og da hadde man sittet igjen med en litt tynnere, men mye bedre bok.

Boka er forfatterens debut, leser jeg i innbretten på omslaget, og da kan man jo alltids vise litt forståelse for at ikke alt virker like gjennomtenkt. Dette er greit nok som tidtrøyte, men ikke mer enn det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar