onsdag 29. desember 2010

«Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje» av Jo Nesbø


Dette er Jo Nesbøs tredje bok om Doktor Proktor, Bulle og Lise – dette aparte og uredde trekløveret.
I årets bok blir hele verden truet av månekameleoner som kommer for å overta herredømmet over jorden, slik at de kan spise opp menneskene. Månekameleonene ledes av Jodolf Staler, (og hvis du får assosiasjoner til Josef Stalin og Adolf Hitler av navnet, så har du skjønt hvor ulidelig ondskapsfullt dette vesenet er!) som kamuflerer seg som den populære programlederen Hallvard Tenoresen i TV. Gjennom TV-programmet Kon-KOR-ransen greier Tenoresen/Staler å hypnotisere stadig større del av Norges befolkning. Kongen blir avsatt og Tenoresen flytter inn på slottet og planlegger å starte krig mot Danmark. Det ser mørkt ut for Norge og Verden, men heldigvis har Proktor, Bulle og Lise en plan…

Nesbøs barnebøker er fortalt med energi og tilstedeværelse, og er fulle av fart, humor og spenning. Jeg får assosiasjoner til Roald Dahls barnebøker, på grunn av fantasivesenene, og slik de onde er fryktelig onde, og slik de snille er små og kan se ynkelig ut, men er så kløktige at de selvfølgelig vinner til slutt.
Boka kan sikkert være noe krevende for barn å lese selv, siden det er en ordrik fortelling, og byr på ordspill og bokstavlek. Enkelte replikker er dessuten skrevet på nynorsk, dialekt eller svensk, så her er mye man kan bryne seg på. Boka av i år er også ganske lang (316 s) og har et stort persongalleri, så helt lettlest er ikke boka i noe henseende. Men moro er det, for både barn og voksne. (Jeg tror boka passer best for barn fra 9-10 år og oppover.)

4 kommentarer:

  1. Jeg har denne og alle de andre bøkene. og jeg liker dem!

    SvarSlett
  2. Hei Stian!
    Takk for kommentaren!
    Da håper vi nok begge at Nesbø vil lage flere bøker om Proktor og co!

    SvarSlett
  3. Ja jeg er nesten ferdig med den tredje. jeg fikk den får noen par dager siden.

    SvarSlett
  4. Hei igjen, Stian. Da har du lest fort! Men slik er det gjerne når man leser skikkelig gode bøker - da får man lyst til å sluke dem! ;-)

    SvarSlett