mandag 1. november 2010

«Vintage-affæren» av Isabel Wolff


Denne feelgood-romanen, utgitt på norsk i 2009, handler om Phoebe Swift som elsker gamle klær. Idet romanen starter, åpner hun sin egen forretning, der hun skal forhandle vintageklær hun kjøper opp fra privatpersoner eller på auksjoner. (På nettet finner jeg begrepet ”vintageklær” definert som ”årgangsklær”.)
Phoebe har nylig mistet sin bestevenninne, Emma, under tragiske omstendigheter. Phoebe føler seg skyldig i Emmas død. Hun føler også skyld for at Emmas siste måneder var ulykkelige. Phoebe ble nemlig kjæreste med Guy, en mann Emma var oppriktig interessert i og dessuten ”fant først”.
Gjennom bokas gang får vi ta del i Phoebes vintagesuksess, møter med interessante mennesker og klær, og hvordan går det med kjærligheten tro?

Boka fenget meg og jeg leste den ut på kort tid. Den største spenningen ligger i møtet med Mrs Bell og hennes dramatiske historie fra krigen, samt oppklaringen rundt hva som faktisk skjedde, da Emma døde. Kjærlighetshistorien er for så vidt interessant, den også, men litt halvhjertet og blodfattig, synes jeg.

Enten det skyldes oversetteren eller forfatteren, rotes det med tiden i denne boka. Boka er hovedsakelig skrevet i fortid, men ikke gjennomført. I prologen (en scene fra 1983) brukes nåtid, noe som for så vidt hadde vært greit, hvis det var bare den. I kapittel EN er vi i fortid igjen, mens i kapittel TO er vi i nåtid i en og en halv side, før vi plutselig er i fortid igjen. Boka slutter også med en sekvens i nåtid, og flere kapitler har innledninger som antyder nåtid, som s 52: «Så i dag morges, mandag, begynte Annie å jobbe…» og s 79: «Da jeg i morges kjørte i uventet duskregn for å besøke Val…». Det hadde vært bedre hvis det sto: ”Mandag morgen begynte Annie…» og «Da jeg kjørte i uventet duskregn den morgenen for å besøke Val…»
Når vi er i fortid av fortid, blir heller ikke dette gjort riktig. Eksempel s 102: «Pappa sendte meg et brev etter at han flyttet hjemmefra.» Her skulle det stått: «Pappa hadde sendt meg et brev etter…»

Da Phoebe er i Frankrike og blant annet besøker Miles – en frier – der han er på arbeidsopphold (etter eget ønske) på en vingård i forbindelse med innhøstingen av druer, snakkes det en del fransk, slik at en del fraser i dette partiet gjengis på fransk. Dette føles som et minus for meg, siden jeg ikke kan fransk og lurer på om jeg gikk glipp av noen viktig i samtalene.

Siden boka er skrevet i jeg-person, synes jeg følgende informasjon på s 239 er merkelig: «Halsen hans snørte seg sammen.» Dette må vel sies å være en subjektiv følelse, og noe man ikke kan se eller merke hos en annen person?

På s 198 fant jeg en litt komisk beskrivelse i en sexscene: «Mens han kneppet opp skjorten, åpnet jeg buksene hans og slapp løs ereksjonen…» Jeg tror kanskje det hadde fungert bedre om hun hadde ”blottet” eller ”avdekket” dette ”villdyret”…

Litt kløneri og slums fant jeg, eksempel s 136: «Jeg satte meg på et fortausbord…» Jeg håper hun satte seg ved dette bordet?
S 63: «… du har hengt opp dem der.» Det hadde vært bedre om det sto: «… du har hengt dem opp der.»

Jeg fant noen fremmedord: eufemisme, formastelig, spensel, emfatiske. ”Spensel” er etter hva jeg forstå et faguttrykk, og kanskje ikke så lett å omsette til annet, mer gjengs ord, men de andre kunne man sikkert funnet synonymer for, som var mer alminnelig kjent blant leserne.

Det er sikkert en fordel å være interessert i klær og moter for å like denne boka, men personlig synes jeg plagg og stiler er beskrevet greit, slik at man henger med i det meste. Alt i alt var dette en fin leseopplevelse.

Boka er utgitt i serien «Litterære drops».

4 kommentarer:

  1. Hei!
    Leser denne boken nå, og det gleder et kritisk hjerte at du -som meg- har hengt deg opp i tidsforvirringen og pussige ord og uttrykk. Faktisk hadde jeg notert s. 52 bak øret!
    Kan ikke si jeg er altfor optimistisk, men jeg skal fullføre ;)

    SvarSlett
  2. Hei ellikken!
    Takk for kommentar! Kritiske lesere kan være vanskelige å tilfredsstille - men noen ganger kan jeg likevel gi blaffen i feil og mangler; historien kan fenge tross alt. Det gjorde denne. Er spent på om du fullfører, og hva slags konklusjon du lander på.

    SvarSlett
  3. Har lagt ut bokanmeldelsen min nå, en skikkelig surmaget sådan... :-S

    SvarSlett
  4. Hei igjen, ellikken!
    Jeg leste anmeldelsen din - underholdende, og godt skrevet! Jeg kan ikke være uenig i det du skriver, selv om jeg landet på en annen konklusjon enn deg. Jeg greide nok rett og slett å være en mer velvillig leser denne gangen. :-)

    SvarSlett