mandag 15. november 2010

«Rottefangeren» av Inger Frimansson


Frimansson har jeg lest noe av før, blant annet «Katten som ikke døde», og jeg har sansen for hennes måte å skrive spenningslitteratur på. Som regel er det ikke mye action og ytre handling i bøkene hennes, men desto mer ligger det og ulmer av ubehag og usagte ting mellom hovedpersonene i bøkene.

I «Rottefangeren» stifter vi bekjentskap med kvinnene Rose og Ingrid. Rose var gift med Titus, men han forlot henne til fordel for Ingrid. Et slags trekantdrama ligger til grunn, med andre ord.
I boka skifter fortellerståsted mellom Ingrid og Rose – og i siste del av boka slipper også Titus' døtre og Roses sønn til.
Idet bokas handling tar til, er det gått noen år siden Titus forlot Rose. Nå er han alvorlig syk, dødssyk, og ønsker å treffe Rose igjen. Han ønsker forsoning, og ber kona Ingrid om å kontakte Rose og få henne til å komme til sykeleiet hans.
Ingrid har svært liten lyst – hun har fryktelig dårlig samvittighet for at hun ”stjal” Roses ektemann, og tror at Rose må hate henne, eller i alle fall mislike henne sterkt. Hun forsøker å ringe til Rose, men da Rose ikke svarer, bestemmer hun seg for å reise dit Rose bor og snakke med henne ansikt til ansikt. Møtet mellom de to kvinnene blir skjebnesvangert…

Det er ikke veldig mye ytre handling i boka – universet etableres sakte og grundig ved at vi får bli kjent med Rose, Ingrid og Titus. Først på s 118-120 begynner det å skje noe. Boka er likevel ikke kjedelig. Helt fra starten aner man at noe skurrer – vi er helt sikre på at det kommer til å skje fæle ting etter hvert. Innledningen i boka er menneskelig interessant, selv om den er lang og langsom.

Etter det uventede som hender et stykke ut i handlingen, glir boka inn i en slags stillingskrig som varer og varer – spenningen er på et pinefullt nivå nesten hele de to siste tredjedeler av boka. På en måte kjennes dette nesten for mye av det gode, jeg fikk lyst til å skumme partier og bli ferdig. Det er ikke lett å legge fra seg en slik bok, det er i alle fall sikkert!

Språklig er det lite å innvende, men det skilles ikke riktig mellom fortid og fortid av fortid hele veien. Mye av boka er tilbakeblikk til ting som har skjedd før, og når bokas tid er fortid, så må det som hendte før bokas tid, blir fortid av fortid.
Eks s 156: «Hun husket at hun skrek, at hun ikke klarte å la være. Hun hadde skammet seg.» Det riktige her skulle vært: «Hun husket at hun hadde skreket, at hun ikke hadde klart å la være. Hun hadde skammet seg.»
Det er flere tilfeller i boka der det hoppes mellom fortid og fortid av fortid. Det går greit å forstå, men gir et litt rotete inntrykk.

Jeg fant en logisk feil s 233: Ingrid har falt og skadet den venstre armen. Det har blitt gjort rede for at det må være et brudd av noe slag, og armen er så vond at den for det meste henger og dingler, helt ubrukelig. Men på s 233 altså: «Hun stilte seg rett under lemmen og strakte armene mot det tynne lysrektangelet.» Det riktige må være: «Hun stilte seg rett under lemmen og strakte den uskadde armen mot det tynne lysrektangelet.»

Jeg finner kanskje Roses mentale forfall noe hastig og usannsynlig, men uten hadde ikke boka blitt særlig spennende, så det får passere.

En spennende psykologisk thriller dette, ekstra ulidelig vil den bli om du har rotteskrekk.

4 kommentarer:

  1. Hei. Trivelig blogg du har. Du har fått en award av meg.

    SvarSlett
  2. Jeg liker også bloggen din veldig godt, og har gitt en award til deg :)

    SvarSlett
  3. Tusen takk til Liv og Beatelill! Setter stor pris på ros fra dere! :-)

    SvarSlett
  4. Tusen takk til Liv fra bloggen «Lesestua mi» (http://bokbloggenmin.blogspot.com) og Beatelill fra «Beate blogger om bøker», (http://beatelill.blogspot.com) for to Awarder! Jeg setter veldig pris på rosen dette representerer – og det er alltid hyggelig å få høre at det man legger ut på bloggen blir lest!

    Jeg synes det er vanskelig å framheve fem andre bloggere som jeg kan gi prisen videre til. En del av bloggerne jeg følger, har dessuten allerede fått Award fra andre.
    Hvilke blogger jeg følger med på, kan dere se på listen til høyre på skrivebloggen min: http://interscribo.blogspot.com.
    Jeg har heller ikke lyst til å bryte opplegget mitt på lesebloggen her – der hvert innlegg representerer en ny bok og leseopplevelsen jeg har hatt med boka. (Med unntak av et samleinnlegg fra i fjor sommer.) Mine mer personlige innlegg ønsker jeg å legge ut på http://interscribo.blogspot.com
    Derfor bryter jeg på en måte Award-kjeden her og spillereglene for den, men håper jeg tilgis for det. :-)

    Å plukke ut bare tre forfattere jeg liker er vanskelig, men jeg nevner her tre av mine (mange, mange!) yndlinger:

    Jane Austen med «Stolthet og fordom», en klassisk og nydelig kjærlighetshistorie

    Karin Fossum med «Brudd», spennende som en kriminal, uten å være det

    Lars Saabye Christensen med «Beatles», humor og alvor i fin blanding

    SvarSlett