tirsdag 7. september 2010

«En sak har minst tre sider» av Marian Keyes


Jeg har fra før lest «Vannmelon» av samme forfatter, og minst en roman til, men så husker jeg at jeg bestemte meg for ikke å lese mer av Marian Keyes – siden jeg fikk en følelse av at hun fortalte samme historie hver gang, bare med forfriskende variasjoner i utførelse og innpakning.
Dessuten pleier bøkene til Keyes å være tykke (denne er på 688 sider), og selv om det er lett underholdning, tar det tid å komme gjennom. Jeg liker underholdning, men så store porsjoner gjør meg overmett.
Men nå fikk jeg høre at «En sak har minst tre sider» handler om forfattere og forlagsfolk, og det gjorde at jeg fikk lyst til å ta en nærmere titt på akkurat denne. (Boka ble utgitt på norsk i 2005.)

Romanen tar oss med inn i tre kvinners liv, nemlig Gemma, Jojo og Lily. Fortellingen skifter mellom disse tre, Gemma og Lilys historie fortelles i jeg-person, mens Jojo fortelles i tredjeperson. (Kanskje fordi Gemma og Lily er forfattere, mens Jojo bare er litterær agent?)
De tre fortellingene har berøringspunkter med hverandre, så man kan se på romanen som en sak med tre sider – jamfør tittelen på boka. På engelsk heter den: «The other side of the story».

Jeg er ikke så glad i bøker som forteller flere historier på en gang – selv om historiene hver for seg skulle være gode. Jeg synes at Keyes godt kunne delt denne boka i tre, og skrevet tre romaner, en om hver av hovedpersonene. Å sette historien opp mot hverandre gir ikke boka et bedre plot, etter min mening, og den blir så lang at den føles for lang.
Lilys del av boka virker nokså blodfattig i forhold til det de andre to står for, og kunne kanskje like gjerne vært tatt helt ut?

Som skrivende menneske fant jeg et par interessante sitat:
S 265-266: «Det kommer til å bli vanskelig å selge den fordi den virker som en barnebok, men den handler om voksne ting. Så den er vanskelig å sette i bås og forleggere liker ikke det…»
(Det tror jeg på!)
På s 374 skriver Gemma i en e-post, om hvorfor hun for alvor har begynt å skrive på boka si: «Jeg har tenkt så mye på det at jeg trodde jeg skulle sprenges hvis jeg ikke gjorde det.»
(Jeg nikket gjenkjennende til den!)

Boka anbefales til alle som liker feelgood i store doser.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar