tirsdag 22. juni 2010

"Jeg er et ubeskrivelig ondt geni, og jeg vil bli elevrådsleder" av Josh Lieb


Bokas hovedperson, Oliver Watson, er jeg-forteller i boka. Han forteller selv at han er en småfeit gutt på 12 år, men som ikke er noen taper av den grunn. Nei, han bare lar alle tro at han er en taper. I følge ham selv bryr han seg ikke om at han blir herset med på skolen av elever og lærere, eller at faren overser ham hjemme. Han tar sin hemmelige, grusomme hevn for alt vondt som skjer ham. For Oliver jo ikke dum – han bare spiller dum. I virkeligheten er han et ubeskrivelig ondt geni, en av verdens rikeste milliardærer og styrer et genialt og stort nettverk som beskytter ham og sørger for at han får gjennomført alle onde planer han legger.

Boka er illustrert og teksten er satt med en del luft i teksten (doble linjeskift som deler teksten i avsnitt), noe som gjør den noe lettere å lese, sett i forhold til om teksten skulle vært satt helt tett og uten illustrasjoner. Det er også en del fotnoter utover i boka, noe som krever at vi hopper ut av teksten for å få med oss hva som står i notene. Dette bryter konsentrasjonen litt.
Historien og språket er svært ironisk, og ironi skal etter sigende ikke være det enkleste å ta for barn. For eksempel oppfatter jeg snart at det er ironisk ment når Oliver stadig gjentar at han hater faren og ikke bryr seg om at han blir oversett av ham. Snarere er det tilfelle at han slett ikke hater faren, men tørster etter positiv oppmerksomhet fra ham. Det er derfor Oliver vil bli elevrådsleder – for å bli anerkjent av faren, og fantasien om ondskapen, nettverket og milliardene oppstår. Det er i alle fall slik jeg tolker bakgrunnen for hvordan saker og ting har utviklet seg.
Boka er følgelig ikke av de letteste å lese – språket er også en nerd verdig, med en god dose fremmedord og en voksen måte å ordlegge seg på. Jeg tror derfor at boka passer best for større barn (fra 11-12) og ungdom.

Første halvdel av boka føltes frisk og annerledes, men fra omtrent halvveis og ut begynte den å kjennes noe langdryg og omstendelig for meg. Likevel vil jeg si at dette var en fin leseopplevelse. Her er massevis av slem ironi og spydige bemerkninger om alle Olivers hatobjekter, og med handling fra skolemiljø er det sikkert mange som vil kjenne seg igjen og leve seg inn i det som skjer.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar