mandag 5. april 2010

"Spinn" av Tom H. Dalbak



Etter å ha lest og likt ”Den siste bjørnen i Vassfaret” ble jeg nysgjerrig på hva Dalbak har skrevet før. Derfor tok jeg med meg ”Spinn” hjem fra biblioteket sist jeg var der. ”Spinn” ble utgitt i 2000 og er forfatterens debut. Som debut betraktet er dette meget solid håndverk. Dalbak skriver godt og sikkert, slik at man fort kjenner det trygt å gi seg over til historien han vil dele med oss.

Boka handler om Thomas Dahls planlagte reise fra Drammen til Turku i Finland. Reisen skal foregå på sykkel og målet er å møte Ylva Menti, som han helt tilfeldig har funnet og valgt seg som potensiell kjæreste, etter å ha sett fotografi av henne og lest om henne i et gjenglemt nummer av en finsk avis han har kommet over.

For at vi skal forstå bakgrunnen til at Thomas kan finne på noe slikt, tas vi med tilbake til ting som har skjedd i Thomas’ barndom og ungdom – særlig det siste året på videregående. På den tiden var Thomas håpløst forelsket i Iselin, som dessverre (og muligens fordi hun var for vakker) ikke evnet å se hans indre kvaliteter.

Bokas hovedtema er kjærlighetslengsel, ensomhet, samt en slags diskusjon rundt hva indre og ytre skjønnhet er og betyr. Thomas har hele oppveksten følt seg ensom, og mener at denne ensomheten kommer seg av at han er så lite vakker. I virkeligheten er det nok heller Thomas’ nerdete oppførsel som skremmer vekk potensielle venner, og som også gjør det vanskelig for ham å finne noen som matcher, så moden og intellektuell han er.

Som i ”Den siste bjørnen i Vassfaret” er hele boka skrevet i presens, noe som kan gjøre tidshoppene noe uoversiktlige for leseren. Å skrive jeg-fortelling samtidig med at man skriver i presens, kan gi en maksimal nærhet til hovedpersonen og handlingen, og jeg tror valget av presens er tatt ut fra ønsket om slik nærhet. Av hensyn til leseren og dennes forståelse av hvor vi tidsmessig er i fortellingen, kunne forfatteren oftere lagt igjen tidsanvisninger når han flytter seg, slik han har gjort på side 26: ”Første skoledag i siste klasse!” eller s. 22: ”Alt skjedde det siste året på videregående. Det er kvelden før skolen starter…” Mer av den slags hadde gitt pluss i margen fra meg.

Thomas Dahl er hva vi vil kalle en nerd, noe vi får klart for oss allerede i starten av boka, når han som liten gutt kommer med veslevoksne og kritiske innsigelser til eventyret ”Den stygge andungen”. Senere utover i boka presenteres vi for en del utlegninger av Thomas’ kunnen og viten, særlig vedrørende første verdenskrig, som kjennes noe langdryge og unødvendige etter min mening.

Alt i alt er dette en god fortelling, med en interessant hovedperson og behandling av viktige tema. Romanen er helt klart i slekt med ”Den siste bjørnen i Vassfaret” – men med en yngre og enda mer forvirret hovedperson, som sliter med mer ungdommelige problemstillinger.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar