onsdag 28. april 2010

"Evighetens kyss" av Stephenie Meyer



Denne boka gikk jeg løs på av nysgjerrighet – Hva er det med denne, som blir en slik farsott verden over?
Før jeg leste boka, hadde jeg sett filmen – den har tittelen ”Twilight”. Filmen var for så vidt grei – den hadde spenning og nerve – men jeg blir nok aldri særlig fan av dette vampyrstyret.

Boka er dessverre ikke like bra som filmen. Her er det klisjépreget, lite forseggjort språk – dårlig framdrift, den er rett og slett kjedelig i store partier. Like før slutt stiger spenningen og mye skjer i løpet av få sider, men så roes alt ned og boka avsluttes i pinefullt seige klisjeer.

Boka handler om Bella (egentlig heter hun Isabella, men alle kaller henne Bella) som kommer flyttende til faren sin, Charlie. Han bor i Forks, en liten by i delstaten Washington. Bella har valgt å flytte til faren, for at moren skal føle seg mer fri til å reise rundt med den nye kjæresten sin. Slik får vi raskt forståelsen for at Bella er sjelden og god – hun tenker mer på andre enn på seg selv.
Allerede den første skoledagen i Forks legger Bella merke til en gutt – Edward Cullen – fordi han er overjordisk vakker. Det viser seg at de skal sitte ved samme pult i biologitimene, og hun får snart følelsen av at han ser på henne med mishag og helst ikke vil være i nærheten av henne. Men så redder han livet hennes, og siden synes det som om han endrer holdning til henne.
Kort fortalt viser det seg av Edward er vampyr, men heldigvis drikker han ikke menneskeblod – han og familien jakter dyr og stiller blodtørsten på den måten. Men tørsten etter menneskeblod er der alltid, derfor kan disse vampyrene være farlige for mennesker, om de fristes for mye.
Dypest sett er boka en kjærlighetsroman, men vampyrelementet skaper ekstra spenning og vanskeligheter for de elskende.

At Bella forelsker seg i en vampyr er sensasjonelt, men forfatteren klarer ikke å skape følelsen av skrekk, uro og dilemma for meg som leser. Uhyre langsomt får vi innsikt i Edwards skjebne, gjennom Bellas samtaler med ham. Det er uttværende, seigt og kjedelig skrevet. Samtalene mellom disse to er fullt av bremsende detaljer om hvordan de sitter, hva slags ansiktsuttrykk de har når ditt og datt blir sagt – resultatet er svært dårlig framdrift. Et eksempel for å vise hva jeg mener: Side 94: ”Jeg så ned på hendene som jeg hadde foldet rundt brusflaska, og visste ikke riktig hva jeg skulle gjøre nå. «Hva tenker du på?» spurte han nysgjerrig. Jeg så inn i de mørkegule øynene, ble helt ør som vanlig og buste ut med det jeg tenkte. «Jeg prøver å finne ut hva du er.» Han ble stram i ansiktet, men klarte å beholde et litt anstrengt smil. «Klarer du det da?» spurte han i en likegyldig tone.”
Slik fortsetter hele denne samtalen, og flere til, som tynes ut over mange sider.

Edward og søsknene er vakre, det blir gjentatt til det kjedsommelige, og klisjéene kommer tett. Det er også lett å ty til klisjéer når Bellas følelser beskrives, og av og til blir resultatet ufrivillig komisk. Eksempel side 236: ”Han sendte meg sitt skjeve smil, og både pusten og hjertet mitt stoppet. En engel kunne ikke vært mer praktfull. Ingenting ved ham kunne forbedres.”
Tenk at både pusten og hjertet stoppet – jeg synes dette høres alvorlig ut, burde hun kanskje oppsøke lege? Beskrivelsene av Edward får ikke meg til å bli forelsket eller betatt – jeg synes det er skikkelig turn-off at huden hans er hvit og beskrives som marmor, og ja: han er kald å ta på. Det er Bellas åndenød, hjertestans og andre reaksjoner som skulle hjelpe meg til å forstå hvor fantastisk han er, men jeg tror dessverre ikke på det.
Side 279 er det mer å le av – her er Edward og Bella ute på biltur. Edward kjører – han kjører svinaktig fort, men trenger ikke se på veien, for han har spesielle evner. ”Av og til stirret han inn i solnedgangen, og av og til på meg – på ansiktet mitt og håret som blåste ut av det åpne vinduet. Hendene våre var foldet i hverandre.”
Ærlig talt: Blåste håret hennes virkelig ut av vinduet? Og burde han ikke holdt den ene hånda si på rattet?

På vegne av kvinnekjønnet har jeg også lyst til å protestere på kvinnesynet som presenteres. Bella framstilles som en slags skjør plante, vi får høre at hun er klønete og en evig ulykkesfugl – hun kan tydeligvis bli skadet selv om hun går på flat mark, og hun kan ikke gå i skogsterreng uten å bli støttet og hjulpet fram.

Boka burde vært mye kortere – mange av de kjedeligste scenene kunne enten vært kuttet ut eller forkortet kraftig. Språklig kunne oversetteren gjort en betydelig bedre jobb – hvor god boka er på engelsk vet jeg ikke, men her i oversettelsen er det mye dårlig språk man lett kunne forbedret, om man hadde tatt seg tid. Jeg regner med at det er hastverket som har slått uheldig ut?

Boka er elsket og etterspurt blant unge jenter og kvinner, og jeg kan selvfølgelig forstå det. Selve historien, plottet er godt og annerledes, men dramaturgien og språket er ikke mye å rope hurra for.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar