mandag 12. april 2010

"Den mekaniske kvinnen" av Ingvar Ambjørnsen



Boka er fra 1990, og jeg vet jeg har stått med den i hånda mange ganger og fundert på om jeg skulle lese den. Denne gangen valgte jeg å låne den med meg hjem fra biblioteket.

Nå er jeg kommet gjennom den, men leseopplevelsen var ikke all verden. Det er som om det er noe halvhjertet, pratsomt og lettvint med boka. Jeg tror neppe jeg hadde fullført, hvis ikke boka var såpass tynn, bare 209 s.

Boka handler om privatdetektiven Victor von Falk som holder til i Hamburg. Som litterære privatdetektiver flest, har han uortodokse metoder han tar i bruk for å finne ut av ting. Han menger seg med byens løse fugler og tar seg gjerne en hikkas sammen med dem, eller alene. Han er en ensom ulv, selv om han halvveis har kjæreste. Denne Susanne dukker opp i bokas gang, men kunne like gjerne holdt seg unna – hun har ingen særlig betydning for historien.

Språklig er Ambjørnsen sikker som vanlig, men han kunne gjerne spandert noen ekstra kommaer for å lette lesingen. Enkelte setninger kunne han formulert om, slik at de lød bedre. Et eksempel fra s. 158: ”- Det nytter vel ikke å nekte, sa jeg og strøk ei hand over den magen jeg hadde bestemt meg for å få stramma inn utallige ganger.” Denne setningen kunne blitt bedre, hvis han hadde byttet om på noen av ordene, slik: ”… sa jeg, og strøk ei hand over den magen jeg utallige ganger hadde bestemt meg for å få stramma inn.”

Konklusjonen er: Vil du lese krim, finn noe annet. Vil du lese Ambjørnsen - noe jeg absolutt synes du bør ville - så velg noe annet av det han har skrevet, for eksempel bøkene om Elling.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar