søndag 7. mars 2010

"Aldo Monrad. Konfirmanten" av Arne Berggren



Dette er femte boka om Aldo Monrad. De øvrige heter "Kornetten", "Dronningen", "Fisken : rotter i våtdrakt" og Meningen med livet."

Aldo Monrad er en finurlig skrue. Både som tegneseriestripe i avisa (jeg følger med i Aftenposten, og der er stripene ofte høyaktuelle, med for eksempel hentydninger til Knausgård-diskusjonen og andre pågående debatter i mediene) og i bokform er han underholdende og artig å lese.
I denne tynne ungdomsboka (90 s.) skal han på konfirmantleir. Han er egentlig usikker på om han virkelig vil konfirmere seg, men det er jo disse pengene og gavene, da.
Det ligger an til mye komikk, og vi får som forventet. Jeg lo godt for meg selv flere ganger mens jeg leste. Samtidig tas det opp tema som er til å tenke og filosofere over, det er også flott.

Jeg synes nok at Berggren kunne skapt enda mer situasjonskomikk og artigheter ut fra denne gøyale settingen, og i noen sekvenser (for eksempel da Aldo og tre andre befinner seg ute i den skumle naturen og har gått seg bort) kunne han muligens tonet ned Aldos nerdete filosofering, slik at framdriften og følelsen av spenning og uhygge kom sterkere fram.
Historiens slutt er lykkelig og føles for meg litt hastig og usannsynlig. Ellers har jeg ingenting imot lykkelige slutter – for all del! Særlig i bøker for barn og ungdom synes jeg at lykkelige slutter nesten bør være et krav.

På side 80 har både forfatter og konsulent sovet. Der står det: ”En flokk villregn gled over vidda.” Fort gjort selvfølgelig – her slår ikke retteprogrammet i Word inn heller.

Alt i alt synes jeg dette er en fin ungdomsbok. At den er kort kan for mange lesere være en fordel, og med enkelt og artig språk, humor og action i gode doser, burde dette være en grei bok for unge lesere å komme gjennom.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar