lørdag 21. november 2009

"Pondus : nummer 9" av Frode Øverli



Jeg pløyde gjennom Pondusboka "Nummer 9" her om dagen. God underholdning som vanlig, selv om jeg ikke synes dette var Pondus på sitt aller beste.
Men en humørløfter, så absolutt!

fredag 13. november 2009

"Marlena Evensen" av Ingunn Aamodt



Denne ungdomsboka handler om Marlena og de to bestevenninnene, Emma og Minda. De går i niende klasse, og før skoleballet klekker de ut en plan for å komme i kontakt med hver sin kjekke tiendeklassegutt – dette foregår per e-post under hemmelig alias.
Hovedtema i boka er altså kjærlighet og hvordan kapre den kjekkeste gutten, men en dæsj av problematisk familieliv og slanking er også med som sidetema.
Marlenas mor har dilla på TV-serien ”Days of our lives”, og det er en av heltinnene fra serien Marlena er oppkalt etter. I løpet av bokas gang henvises det flere ganger til denne serien og karakterer derfra. Jeg håper at disse henvisningene er ukjente for mange av leserne! Jeg kjenner serien så vidt, (den er virkelig dårlig!) men selv om jeg vagt husker noen få av navnene som nevnes, synes jeg ikke dette var så smart å ha med i boka. I alle fall ikke gjentatte ganger.

Historien utvikler seg på en spennende måte og du ønsker å lese videre, nærmest sluke hele historien i ett jafs. Jeg tror fjortisjenter vil kjenne seg igjen i denne boka, slik jentene her bruker masse energi på å bekymre seg for om de ser feite eller teite ut, hvem det er flaut å vise seg sammen med ute, samt at de avstandsforelskelser seg i noen av de eldre guttene i skolegården. Og mange vil sikkert kjenne seg igjen i hvordan man lett kan rote det til og såre andre mennesker ved å være tankeløs og egosentrisk.

Boka er lekker utseendemessig, med fine illustrasjoner og mange rosa detaljer. På baksiden av omslaget står det at dette er første bok om Marlena Evensen – så her blir det tydeligvis en serie.
Jeg tror jentene i den rette alderen vil elske denne boka – her kan du drømme deg bort, men samtidig kjenne deg litt igjen i Marlenas strabaser.
Hvis jeg skal innvende noe, må det være at personer og handling er litt overflatisk og lettvint.
Boka minner meg litt om Jacqueline Wilsons bøker ”Guttegærne jenter”, ”Deppa jenter”, ”Ustyrlige jenter” og ”Stressa jenter”, men Wilson har bedre karaktertegninger.

søndag 8. november 2009

"Potensgiverne" av Karin Brunk Holmqvist


Denne boka handler om to søstre, Tilda og Elida, begge i 70-årene, som bor sammen i barndomshjemmet i en liten, svensk by. Det er faktisk snakk om noe så sjeldent som to stk gamle jomfruer! De trivdes alltid så godt hjemme, for der det var stemningen lun og god, så det ble aldri til at de flyttet derfra. De har en lillebror, Rutger, som dro til byen som ung. Søstrene har sporadisk kontakt på telefon med ham, samt at Rutger med familie har besøkt dem i blant, men for øvrig er søstrenes liv rolig og temmelig begivenhetsløst.

Så får søstrene en ny nabo, en hyggelig, eldre herre, men han har nabohuset som sommerhus og skal bare bo på stedet i feriene. Denne naboen, den hyggelige og galante Alvar, gir dem fornyet interesse for livet. De kjøper plutselig nye kjoler og annen personlig pynt uten å tenke altfor mye på pengene som går med, og de får også en ide om at de kunne trenge innendørs toalett på sine eldre dager. Hvordan de skal finansiere dette nye vidunderet får de en original ide om: De skal selge et hjemmelaget, men svært virkningsfullt potensmiddel på postordre.

Dette er en herlig og koselig bok, med humor og menneskelighet i rikt monn. Og selv om den ikke byr på voldsomme hendelser og stor dramatikk, så har den spenning og nerve nok til at du hele tiden drives videre – du bare må vite hva som skjer på neste side.

Hvis jeg skal sette fingeren på noe for å kritisere, så kan jeg nevne at Elida og Tilda blir vanskelig å holde atskilt – navnene er på et vis like, og personkarakteristikkene viser meg ikke tydelig nok ulikhetene mellom de to. Men jeg tenker at disse to har gått sammen all sin dag, og tenker og handler omtrent som ett menneske – så det kan vel passe bra at jeg ikke klarer å skille dem fra hverandre.
Fortellerstemmen kan innimellom bli litt for tilstedeværende, kommenterende og understrekende. Eksempel på side 71:
”De hadde tatt en ny del av huset i besittelse, uten diskusjon, og dette skulle bli deres sovegemakker fremover. De skulle til og med ende sine dager i samme seng som moren en gang i smerte hadde født dem.”
Den siste setningen ovenfor viser også et innslag av frempek jeg ikke synes passer – å begynne å snakke om kvinnenes død her, i en bok av denne karakteren, legger inn en unødvendig demper på den ellers humoristiske, positive atmosfæren vi føler oss hensatt til som leser av boka.

Dette er bare småpirk, og konklusjonen er at romanen ”Potensgiverne” anbefales varmt – særlig til deg som er lei av krim, blod og voldsomheter.

torsdag 5. november 2009

"Husker dere ikke meg?" av Sophie Kinsella



Hovedpersonen Lexi våkner opp etter en bilulykke, med hukommelsestap. De siste tre årene av livet hennes er borte for henne – hun kan ikke huske noe av det som har skjedd. Det verste er at disse tre årene er det tydelig at hun har gjennomgått store forandringer i forhold til den personen hun kan huske at hun var.
Hun har slanket seg - hun spiser ikke karbohydrater lenger - trener jevnlig og har følgelig en super kropp. Håret er farget i en fancy nyanse, og tennene – som pleide å være uryddige og ga henne kallenavnet Steinbiten – er fikset på.
I tillegg er hun gift med Eric, en skikkelig rik kjekkas, og de bor i en fantastisk leilighet sammen. Der har hun en helt egen garderobe med klær, sko og annet tilbehør. En regelrett drømmetilværelse!
Men hvordan har hun klart å oppnå dette? Og hvorfor vil ikke venninnene hennes snakke med henne? Og er ekteskapet med Eric egentlig lykkelig?
Hun erfarer at ingen kan ha oppnådd slik suksess uten å ha forsaket en hel del…

Å få hukommelsestap er visstnok ikke så vanlig som man kan få inntrykk av når man leser bøker og ser film. Det er et yndet triks å benytte seg av for en forfatter eller filmskaper – det åpner for intriger og dramatikk, tullball og komiske misforståelser.

Dette er en helt OK underholdningsroman, med passelig dose romantikk og komikk, selv om plottet er nokså usannsynlig.