fredag 9. oktober 2009

"På det fjerde skal det skje" av Kajsa Ingemarsson



Dette er Ingemarssons debutbok, men utgitt på norsk etter ”Små sitroner gule”, som er Ingemarssons tredje bok på svensk. Det skjer iblant at en forfatters debutarbeid blir mer interessant når hun har gjort tilstrekkelig suksess med en senere bok.
I denne sammenhengen gjør ikke rekkefølgen på utgivelsene noe, for bøkene er avsluttende og handler om ulike personer.

Denne bokas hovedperson, Paula, har problemer med å få skikk på livet sitt i den forstand at hun ikke helt vet hva hun skal bli eller hva hun har lyst til å jobbe med. Hun har reist en del alene rundt om i verden og er kanskje en rastløs og rotløs person. For å være ærlig er det vanskelig å diagnostisere helt hva Paulas problem består i.
Hun bor sammen med Johan. En snill, ryddig, ansvarsbevisst politimann som gang på gang har ventet på Paula mens hun har vært utenlands, og tatt imot henne med åpne armer når hun har vært klar til å komme hjem igjen. Han står for matlagingen, innkjøpene og klesvasken. Ja, det er vel flere enn jeg som synes det er for godt til å være sant?
Uansett blir man irritert over at Paula hele tiden tar dette for gitt og ikke ser eller vil gjøre noe med den skjeve arbeidsfordelingen.
Utover i boka virker det mer og mer tydelig at Paula ikke elsker Johan, og som leser blir jeg oppgitt over at hun kan behandle ham så råttent som hun gjør. Hun mangler selvinnsikt og forståelse for hvordan andre mennesker opplever hennes gjøren og laden – kort sagt: hun er en svært selvopptatt person.

Jeg blir stadig mer urolig for at dette paret ikke skal komme til å finne sammen igjen i slutten av boka. Et stykke ut i boka mistenker jeg at Paulas bestevenninne Rakel er flinkere til å se Johans kvaliteter enn Paula, og at det kan se skummelt ut for at det blir Rakel som stikker av med prinsen.

Ærlig talt synes jeg nok at en feelgood-roman som dette burde ende godt, på den enkle og vante måten vi lesere ønsker. Slik sett er denne boka en skuffelse – slutten var ingen feelgood for meg, i alle fall.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar