tirsdag 29. september 2009

"Operasjon Isbjørn" av Eirik Wekre



Jeg var først usikker på om jeg skulle blogge om denne boka – for jeg orket nemlig ikke å fullføre den. Men jeg leste i alle fall to tredjedeler av den og skummet slutten for å få med meg løsningen på plottet.

Jeg ble nysgjerrig på denne boka etter å ha lest en svært god omtale i Aftenposten. Da jeg begynte på boka oppdaget jeg at handlingen var lagt til Rendalen, og da Østerdalen er et område jeg synes jeg kjenner litt, var interessen vekket.

Etter å ha kommet et stykke ut i boka, syntes jeg handlingen begynte å bli tynn og stillestående – det var bare min egen velvilje og stahet som drev meg videre. Etterforskeren dro hit og dit, snakket med den ene og den andre. Lite opplysninger eller fremdrift kom ut av alt dette. Handlingen tok seg opp etter hvert, men da var jeg gått lei. Jeg erkjenner at denne sjangeren ikke er min favoritt, og når jeg begynner å kjede meg henger jeg meg opp i språket og hvordan det lyder og flyter.

Dessverre er ikke språket spesielt godt – jeg lurer på om både forfatteren og konsulenten hadde det ekstra travelt de dagene de jobbet med språkvask og korrektur. Jeg skjønner at noen av uttrykkene er tenkt å gi variasjon og tilføre noe nytt, men problemet er at meningen kan bli svekket og diffus.
Den aller første setningen i boka er som følger:
”Isbjørnens appetitt skulle stilles klokken tolv.” Denne opptakten hang jeg meg opp i. Jeg mener at hunger eller sult blir stillet, mens appetitten heller blir tilfredsstilt. Ingen god språklig start for boka og meg, men jeg var fortsatt positiv.
På side 13 skjer det igjen: ”Togsettet bremset hylende ut av tåken og inn på stasjonen.”
Med litt velvilje kan jeg se bildet for meg – et tog som kommer i retarderende fart ut av en tåkedott – men dette var ikke veldig elegant formet.
Videre utover i boka ser jeg stadig tegn på at forfatteren ikke får det helt til. Han vil gjerne forme uttrykk på nye og spennende måter, men resultatet blir ikke som han ønsker.
Er uttrykket ”bundet til rullestolen” (s 149 ”Nå er hun bundet til rullestolen”) bedre enn klisjeen ”lenket til rullestolen”? Jeg synes ikke det – jeg blir heller mer bevisst hva bildet forteller og ser for meg et menneske sittende i en rullestol, surret fast med tau.
På side 138, første avsnitt – her benyttes ordet ”egentlig” tre ganger i løpet av tre setninger etter hverandre. ”Stillingen virket ikke egentlig veldig interessant. Hun funderte på om det egentlig var prestisjen som motiverte henne. Hun ble ikke kvitt tanken på at det som egentlig drev henne, var ønsket om å bevise noe overfor brødrene.”
Disse eksemplene ovenfor viser at man burde tatt seg bedre tid og lest nøyere korrektur. Det hadde høynet kvaliteten på sluttproduktet.

Selv om dette ikke var veldig god bok for meg, så kan den være det for deg! Plottet vil helt sikkert interessere mange, og om du greier å la deg drive med og ikke henger deg opp i at språket hakker noe, så kan du ha glede av boka. Vi lesere er ulike – og smaken er forskjellig. Heldigvis :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar