søndag 30. august 2009

"Varsleren" av Karin Fossum



Fossum fortsetter med å skrive kriminalromaner som utfordrer krimsjangerens rammer. Som så ofte før følger vi i denne romanen ugjerningspersonen – henger nærmest over skulderen på vedkommende – og vet følgelig mye mer enn politiet hele tiden. Vi får også godt innblikk i ugjerningspersonens tanker og følelser. I denne boka blir det en god del tanker og følelser hos andre personer også – mennesker som er blitt utsatt for en makaber spøkefugls ugjerninger, som for eksempel bestilling av dødsannonser i avisa, for folk som ikke er døde, blodstenking av en baby som ligger og sover ute i vogna si og falsk varsling av en alvorlig ulykke til moren til ei tenåringsjente.

Faktisk synes jeg det blir vel mye tanker og følelser her. I starten gjøres det rede for en hel rekke ugjerninger, og den påfølgende reaksjonen det vekker hos de som rammes. Det blir noe uelegant og uspennende til tider, når Fossum tolker og forklarer og skal vise oss alt. Hva med å overlate litt mer til leseren selv?
Med fordel kunne Fossum unnlatt å ramse opp så mange av de ulike ugjerningene som varsleren står bak – jeg må innrømme at jeg til slutt nesten ikke klarer å holde navnene til de impliserte fra hverandre, så mange det blir.

Skikkelig spennende blir denne boka først mot slutten, men da blir den også regelrett grusom. De uskyldige, om enn makabre, påhittene i starten av boka har gjort meg som leser trygg for at her er det ingenting skummelt eller vondt, og da slår Fossum til. Jo, hun evner å overraske og slutten av boka har et helt annet driv enn starten – her er det bare å sluke i seg resten.

Alt i alt er dette en helt grei kriminalroman, hvis du altså kan tåle at Fossum ikke holder seg strengt til krimsjangerens konvensjoner.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar