onsdag 22. juli 2009

Lesing på solsenga

Sommer og ferie er lesetid… To uker på solsenga ved bassenget hadde ikke vært det samme uten bøker!

Første boka jeg leste i løpet av årets sol- og badeferie var ”Levende begravet” av Peter James. Den var ”klaustrofobisk spennende” i åpningen. Det gikk ikke fullt så lett hele veien i boka, men alt i alt var dette en OK spenningsroman. Språket var dessverre ikke spesielt bra – typisk oversatt i hastverk av en eller annen grad.

Den andre boka jeg leste var ”Tyskungen” av Camilla Läckberg. Denne kjøpte jeg i fjor da vi ferierte ei uke like i nærheten av Fjällbacka, som er stedet Läckberg vokste opp og stedet hun bruker i bøkene sine til å stedfeste alle mordene og fælslighetene hun bygger romanene sine rundt. Jeg hadde fra før lest et par av hennes bøker på norsk, og syntes ikke språket i bøkene var all verden. Særlig syntes jeg dialogene ”haltet” – en slags umusikalitet eller dårlig rytme – jeg kan ikke helt forklare hva jeg reagerte på. I alle fall hadde jeg opparbeidet en nysgjerrighet etter å sjekke hvordan Läckberg er i originalpakning, og svensk er jo uansett et vakkert språk som det ikke er særlig vanskelig for oss nordmenn å forstå.
Konklusjonen vedrørende språket er: Jeg synes Läckberg så absolutt er bedre på svensk.
For øvrig: Personlig har ikke jeg noe imot kriminalromaner som fletter inn forbryternes og etterforskernes privatliv, men i denne boka synes jeg det blir litt for mye av det gode. Periodevis blir dette en nokså snakkesalig bok, slik det sludres i vei for eksempel om Majas fødselsdagsselskap der Ericas svigermor er så ”tåpelig” at hun gir Maja klær i gave. (Noe jeg synes er skrekkelig påstått, ikke bare fordi det er politisk ukorrekt – jeg kjenner flere barn som faktisk liker myke pakker.) Videre får vi nok en gang beskrevet Mellbergs hentesveis som stadig kommer på ville veier, og nå har han dessuten, motvillig, blitt reserveeier for en herreløs hund. Morsomt, men… Vi får også høre mye om Patriks vanskeligheter med å være ”bare” hjemme i perioden han har pappapermisjon – politiarbeid er jo så spennende, må vite. Særlig mord.
Jeg gremmer meg dessuten over Patriks og bibliotekar Christians utrolig slappe holdning til taushetsplikten. Det er ikke bra at Läckberg bare kjører løs med dette uten å gi noen slags forklaring eller unnskyldning for hvorfor de ikke opptrer mer profesjonelt.

Neste bok i ferielektyren ble ”La den rette komme inn” av John Ajvide Lindqvist. Boka kjøpte jeg mest fordi jeg trodde den ville falle i smak hos mannen min, for min egen del tenkte jeg at jeg kanskje kom til å synes den var for rå, usannsynlig eller spesiell – den handler tross alt om vampyrer. Men saken er at jeg likte boka kjempegodt; dette var rett og slett en råspennende bok som jeg slukte i løpet av kort tid – ”umulig å legge fra seg”, som man sier.

Jeg snoket i det bittelille hotellbiblioteket på feriestedet, der man bare kunne låne med seg de bøkene man hadde lyst til å lese, og der sto faktisk ”Sjöjungfrun” av Camilla Läckberg – den føles ny og frisk, siden den kom på norsk nå i 2009, med tittelen ”Havfruen”.
Begynte kanskje å bli litt vel mye Läckberg på en gang, men dette var en bedre bok enn ”Tyskungen” – ikke fullt så mange digresjoner her. Men slutten… Fy, Camilla… Det skulle vært forbudt å avslutte ei bok slik – slutten henger fullstendig i luften (selv om kriminalhistorien er ryddet opp og i orden) og det er fryktelig å vite at du må vente sannsynligvis mer enn ett helt år på å få vite hva som skjer videre med Erica, søsteren Anna og Patrik, som alle tre ser ut til å være i livstruende situasjoner idet boka slutter. Der var du grusom mot leserne dine, Läckberg!

Jeg begynte på ei bok til, som jeg kjøpte i kiosken på hotellet der i syden, men den var såpass dårlig at jeg ikke vet om jeg kommer til å fullføre den. Den heter ”De overlevende” og er skrevet av Lisa Gardner.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar