søndag 14. juni 2009

"Skriv revytekster!" av Linda Lillevik

På scenen sto en skjør og vever liten kvinne. Hun var så gammel at hun skalv helt ned i spaserstokken hun støttet seg på. Med følsomt bevrende røst begynte hun å synge: ”Æ e så stinn av alt det som æ angre på at æ renn over snart…”
Det var i mars 2008, ”Hælsikes kvinnfolk” var på bytur, til selveste hovedstaden, for å opptre på Chat Noir. Det var litt av en happening, og gjett om jeg var glad for at jeg var der!
Jeg satt i salen sammen med en god venninne, og den gamle, skjøre kvinnen på scenen var gestaltet av Linda Lillevik, ei felles venninne og tidligere studiekamerat av oss.

Jeg var stolt og beveget; Linda hadde skrevet nesten alle revynumrene gruppa opptrådte med den kvelden, og det ene nummeret var akkurat like mye høydepunkt som det forrige. Jeg lo og gråt om hverandre. Selvfølgelig var det spesielt for meg, som kjenner Linda så godt, men det virket som om alle i salen var akkurat like begeistret.
Det som gjør at jeg av og til ler så jeg gråter og kjenner vemod midt inni latteren, er det alvoret som ligger i bunnen av Lindas tekster. For eksempel ”Angrepillen” som handler om den gamle kvinnen som er så stinn av anger at hun kunne ønske seg en angrepille hun kunne ta for å komme over det hele. Helt til slutt forstår vi at dama mest av alt angrer alt det hun ikke gjorde - at hun ikke levde litt villere (les: sto i med flere mannfolk når ektemannen var ute på fiske) da hun var ung. Og det er dette vi intuitivt vet – det er alt man ikke gjør eller forsøker seg på som man angrer på senere, eller hva?
Dette nummeret framførte altså Linda selv, på en rørende og innlevende måte som gir deg en følelse av at det hele kunne vært en sann fortelling om en sann skjebne.

En annen favoritt må være nummeret ”Bare en mann”. Her kjente jeg meg dessverre altfor godt igjen! Sangen, som går til melodien ”Bare en mann” av Bjørn Eidsvåg, handler om den premenstruelle samboende eller gifte kvinne. Hun prøver så hardt hun kan på å være snill og god mot mannen hun faktisk elsker. Det er bare at når hormonene raser er det så lett å ønske livet av ham fordi han slurper, smiler eller puster(!), for ikke å forglemme når han ikke kan huske hva hun sa den gangen på badet… for ett år siden!

Omslagsbildet viser den premenstruelle "søtnosen" slik Dagfinn Bakke ser henne...

Hvorfor Linda lykkes så godt med sine humoristiske tekster tror jeg er fordi hun bruker små, nennsomme grep. Hun er aldri voldsom eller brautende, det er ingen store, teatralske geberder eller ville overdrivelser. ”Less is more”. Hun overlater mye til vår egen fantasi og fatteevne, overforklarer ikke. Og så er det selvfølgelig de alvorlige tema som ligger i bunnen og som får humoren til å tindre lyst opp mot den mørke bakgrunnen.

Nå har Linda gitt ut boka ”Skriv revytekster! : en eksempelsamling”, illustrert av Dagfinn Bakke og med forord av Arthur Arntzen. Her publiserer hun en del av tekstene hun har laget, og for de fleste av dem kommenterer hun litt om melodivalg, noe om hvorfor og hvordan teksten er blitt til, og noen tips på tampen. Boka er ment som inspirasjon og hjelpemiddel for andre som har lyst til å skrive revytekster. Ei veldig fin bok er det blitt; denne kan være til nytte og glede for mange.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar