mandag 22. juni 2009

"Dby" av Taran L. Bjørnstad


”Dby” er Bjørnstads tredje bok for ungdom. De to første heter ”Flaut” (2004) og ”Salto” (2006). Forlaget presenterer boka (på omslaget – ikke på tittelbladet) som en roman, men den er bygd opp etter samme lest som de to første og kan heller beskrives som en samling av fortellinger, som henger sammen gjennom persongalleri, tid og sted.
I denne boka er det sju ungdommer som er på samme fest, og som gjør ulike valg eller gjør noe for første gang. Disse sju har hvert sitt kapittel, eller fortelling i boka.
De to første bøkene til Bjørnstad var jeg udelt begeistret for (slik jeg husker det nå, i alle fall) – språket var godt og gjennomarbeidet, temaene som ble tatt opp fenget, og personene var interessante å bli nærmere kjent med.
Jeg synes ikke Bjørnstad har lyktes fullt så godt denne gangen. Språklig virker det som om hun har hatt det mer travelt.
Det er vanskelig å huske nå om hun brukte så mange kule og ungdommelige uttrykk i de to første bøkene, men i denne boka er det en del av sorten, i tillegg til at det slenges på engelske uttrykk her og der. Meningen er selvfølgelig å gi teksten et undommelig uttrykk. Det er mulig hun lykkes - siden det for meg blir så jeg føler meg ekstra gammel innimellom. Ellers har slike uttrykk lett for å bli tom staffasje og skroter ned det inntrykket man ellers har av teksten, som at den virker gjennomarbeidet og med høy bevissthet og tilstedeværelse. Jeg tror gjerne at forfatteren kjenner godt til hvordan dagens unge snakker, men ikke helt klarte å legge alle disse uttrykkene naturlig inn i teksten. Tekstens stil for øvrig er hva vi kan karakterisere som ”pent bokmål”. Kanskje det er kontrasten mellom det "pene bokmålet" og de mest kule uttrykkene som blir for stor?
Til sammen blir det mange av de alvorlige tema som behandles, og det blir litt tungt stoff og mye på en gang – mektige porsjoner, rett og slett. Jeg skulle ønske Bjørnstad kunne valgt ut en av personene med tilhørende tema, og fordypet seg grundigere i denne ene – gjerne fylt en hel roman med bare en av ”skjebnene”. Slik jeg ser det, ville det være et skritt videre i forhold til det hun har laget så langt. Ideen med å skrive historiene til en gjeng ungdom og samle dem til en "roman" er grei nok, men jeg ønsker som sagt at hun kunne gå mer i dybden.
Til tross for de små innvendingene jeg kommer med her vil jeg absolutt anbefale boka!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar